torsdag 10. april 2014

Tampen brenner

Den kalde krigen startet da 2. verdenskrig sluttet, og endte ved Sovjetunionens oppløsning i 1991. I 46 år var USA sammen med vesten mot Sovjetunionen i en kald krig som aldri førte til direkte kamper. De bakenforliggende grunnene til den kalde krigen lå i stor grad i motstanden til hverandres ideologi og politiske systemer. Like viktig var frykten for å være den svakeste parten i rom- og atomkappløpet eller underlegen innenfor spionasje. Til tross for den kalde krigen ønsket ingen at det skulle bryte ut en krig mellom partene fordi det mest sannsynlig ville bety total ødeleggelse. Cubakrisen på 60-tallet, som denne teksten handler om, regnes som det tidspunktet i krigen hvor situasjonen lå nærmest krig.

1. januar 1959 kom den kommunistiske Fidel Castro til ledelsen på Cuba. Tidligere hadde Fulgencio Batista vært presidenten for Cuba. Batista hadde vunnet makten ved et statskupp, men ble etter hvert sett på som diktatorisk, korrupt og for vennlig mot USA. Dessuten tok han for lite hensyn til sin egen befolkning. Castro styrtet Batista med sin opprørshær og erklærte Cuba for en sosialistisk stat. USA reagerte uforsonlig og satte i gang sanksjoner og utfrysning. Dette medførte at Cuba inngikk økonomisk samarbeid med Sovjet. Geopolitisk ble dette en stor gevinst for den kommunistiske siden under den kalde krigen.

USA hadde ingen intensjoner om å la en sovjetvennlig stat ligge så nært sitt eget land. Derfor støttet de et forsøk på å reise en revolusjon imot Castros styre. Det var eksilcubanere som utførte aksjonen, men USA stilte med skip og våpen. Aksjonen endte med et latterlig tap for USA. I dag er den kjent som invasjonen i Grisebukta, etter hvor den tok plass. Ikke bare forverret den forholdet mellom nasjonene, men det medførte også at Sovjetunionen sendte militært utstyr til Cuba.



Men situasjonen var på vei mot en vanskeligere retning. Oktober 15, 1962 flyr et U-2 spionfly over Cuba. Bildene som ble tatt viste at Cuba hadde satt opp installasjoner som hadde mulighet for å avfyre atomvåpen. Dersom rakettinstallasjonene hadde stått på Cuba ville USA hatt 7 minutters forvarsel før en eventuell atombombe kunne inntruffet deres landområde. Sovjet var på dette tidspunktet underlegen USA i atomkappløpet og rakettinstallasjonene på Cuba kunne skape en økt balanse mellom supermaktene. Cuba var også ivrig på rakettene for å kunne beskytte seg selv mot et nytt invasjonsforsøk fra USA. President Kennedy sto med tre alternativer: Luftangrep, blokade av skipstrafikk og å invadere Cuba. 22. oktober kunne USA meddele at de skulle blokkere all skipstrafikk til Cuba som bar på militært utstyr. Til tross for blokaden fortsatte monteringen av det sovjetiske rakettutstyret og amerikanske tropper rustet seg opp ved kysten av Florida.

Hele verden holdt pusten i spenning. Heldigvis kom det en løsning. Partene inngikk et kompromiss, dersom Sovjet trakk tilbake sine installasjoner fra Cuba skulle USA fjerne sine ifra Italia og Tyrkia. Sovjet trakk tilbake skipene sine fra den amerikanske blokaden som ble opphevet kort tid senere. At Cubakrisen ble løst på en så fredelig måte var veldig nødvendig for verdensfreden. Dersom et eventuelt angrep hadde gått løs på en av partene kunne fort en gjengjeldskrig brutt løs mellom dem. Fredsoppgjøret mellom partene ble også et autoritetsoppgjør mellom Khrusjtsjov og Kennedy. Khrusjtsjov led et stort prestisjetap grunnet sin uforsiktige behandling av hendelsen.


Den mest alvorlige krisen mellom supermaktene var løst. Verden, som hadde vært på rand ti atomkrig, hadde fått en vekker. Begge partene viste herved en større respekt for alvoret rundt atomopprustningen. Cubakrisen førte til at USA og Sovjet kom nærmere hverandre. Kanskje kan den ses på som en faktor i begynnelsen på slutten?

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Cubakrisen
http://no.wikipedia.org/wiki/Invasjonen_av_Bah%C3%ADa_de_Cochinos
http://library.thinkquest.org/11046/days/timeline.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Grisebukta
http://snl.no/Cubakrisen

lørdag 7. desember 2013

1. Verdenskrig; årsaker mm.

Status før verdenskrig(1914):
·         Siste årene - koloniveldet er på plass. Koloniene var med å skape en stor fred 1800-1900.
·         Nasjonalismen er viktig - én stat, ét folk
·         Glorifisering av krig
·         Koloniene gjør at det blir en verdenskrig
·         Kriser i Afrika og på Balkan.
    ·         Total krig - alt blir påvirket, alle i samfunnet merker det
    ·        Utmattelseskrig, skyttergravskrig, industrikrig og verdenskrig.
·         Militær sikkerhet og rustningskappløp - begynner i Tyskland
·         Manglende interesseorganisasjoner(FN)
·         2 store allianser i Europa: disse støtter landene innad i alliansene:
-           Russland, Frankrike, Storbritannia (+Japan, Italia, USA)
-          Tyskland, Austerrike-Ungarn
·         Skuddet i Sarajevo, gjør at Østerrike-Ungarn ønsker å få innflytelse i Serbias myndigheter(representanter i deres regjering). Serbia sier selvfølgelig nei. Serbia var påvirket av nasjonalismen. Frans Ferdinand var viktig for å samle Østerrike-Ungarns befolkning som er veldig variert. Serbere som bor i Østerrike-Ungarn ønsket å bli en del av Serbia. Dette var gnisten til bensinen!

Tyskland
·         kveler innad misnøye, med ytre interesser og fiender(midt østen og Nord Korea idag)
·         Ivrig på krig, vise sin makt, gjerne før andre land ble like mektige.
Frankrike:
·         Forstod deres stilling - ca nr 5. skapte allianser med Russland og Storbritannia(fred i koloniene)
·         Tapt krig mot Tyskland tidligere(1840) - mistet landområde allsas, som er i grenselandet mellom landene. Ville ha hevn.
Russland:
·         Tapte mot Japan; vente seg mot Europa.
·         Forstod at Vest-Russland var sårbart og dyrebart, måtte beskyttes.
·         Slavismen gjør at Russland støtter Serbia etter skuddet i Sarajevo.
Usa
·         Ville beskytte seg selv, proteksjonisme.
·         Ønsket ikke å delta i Europa. Frem til 1917 hvor Tyskland ble for stort.
Storbritannia
·         Mektige store storbritannia.
·         Tyskland begynner å ruste opp marinen, truende.
·         Vil ikke ha endring, går inn i alliansen. Sitter på gjerdet, fordi de ikke ønsket krig. Hadde Storbritannia gitt beskjed tidligere, kunne Tyskland ha holdt seg unna.


Krigen begynner:
·         Russland går inn for å støtte Serbia, grunnet slavismen.
·         Alliansene fører til krig. Tyskland vil støtte Østerrike-Ungarn. Dette gir en snøballeffekt. Landene mobiliseres til krig.
·         Tyskland er veldig sårbart fordi fienden er på begge sider. Likevel er Russland så stort at hæren vil ta tid for å nå Tyskland.
·         Tyskland går da, gjennom Belgia(lite franske beskyttelser), Belgia var overaskende sterke og holdt den tyske hæren stille. Storbritannia fikk da tid til å gå på den tyske hæren.
·         Tyskland ble overrasket av hindringen og at Storbritannia gikk til krig. Tysk krigføring var mye mer moderne.
·         Russland var raskere til fronten enn planlagt, den tyske hæren måtte altså splittes.

Etter krigen:
·         Tyskland var årsaken til opprustningen, og yppet til krig/hevn. Får skylden.
·         Krigen hadde aldri vært på tysk jord, dette ble et virkemiddel for Hitlers føring. "Hvorfor tapte de?"

·         Fransk dyrebar jord ble skyttergrav og ødelagt. Dette førte til at Tyskland skulle betale Frankrike enorme mengder.

torsdag 5. desember 2013

GJØR REDE FOR IDEOLOGIER.


Konservatisme – latin; conservare – å bevare. Konservatisme vokste fram som en ideologi rundt den franske revolusjon. Det ble observert hvordan store politiske endringer kunne påvirke samfunnet, og hvilke konsekvenser dette fikk. Et viktig syn fra konservatismen er at samfunnet i dag er bygd på en kunnskap og visdom som er for omfattende for et enkeltmenneske å forstå. Det stilles derfor sterk skepsis til utopier og revolusjoner. Tilhengere av ideologien mener at endringer i samfunnet skal gå gjennom reformer og gradvise endringer. Konservative er også opptatt av eiendomsrett, privatliv og rettferdig handel. Innenfor konservatismen finner vi mange undergrupper som for eksempel kristenkonservatisme.

Kommunisme – latin; communis – felles. Kommunismen er en ideologi som stammer fra ideene til Karl Marx. Han mente samfunnet bestod av kapitalistene og arbeiderne. Kapitalistene fikk alt overskuddet i bedriften og levde i overflod, mens arbeiderne akkurat hadde nok til å overleve. Marx mente at kapitalistene styrte samfunnet gjennom sin makt og innflytelse. Kommunismen ønsket å fjerne hele kapitalistklassen slik at overskuddet kunne fordeles jevnt på arbeiderne. I grunnen en god tanke. Interessant er det å få med seg at i teorien skulle en kommunistisk stat spille av svak rolle basert på planer og ordninger. Men i praksis har vi sett de fleste kommunistiske samfunn har hatt totalitær makt og undertrykket befolkningen med propaganda og overvåkning.

Sosialisme – latin; socius – følgesvenn. Sosialismen er på en måte et resultat av konservative kommunister; det var ikke et ønske om en revolusjonær endring. Det viste seg at økt stemmerett, lokalt selvstyre og arbeidsforeninger var det som skulle til for å forbedre arbeiderklassens levekår. Sosialismen er også i større grad utbredt og populær enn kommunismen innenfor dagens politikk. Sosialister kjemper for statelig påvirkning i samfunnet økonomien, og velferdsstaten er viktig for mange. Det er et mindre positivt syn på fritt marked og individuelle næringsinteresser ettersom dette skal lage et større skille mellom rike og fattige.


Liberalisme – latin; liber – fri. Liberalismens opphav kommer i opplysningstiden, på 1600-tallet. Hovedfokuset var å redusere statens maktoverhode, som gjerne var allmektig på denne tiden. Liberalismen legger stor vekt på individets frihet og evne til å skape sin egen lykke og suksess. Mange liberalister mener at staten skal ha en mindre rolle; å holde ro og orden på grunnlag av kjente lover, ha et militærvesen og ha en minimumbeskyttelse for de aller svakeste i samfunnet. Liberalister ønsker å ha et fritt marked uten innblanding fra staten i form av toll og avgifter. Liberalismen distanserer seg fra sosiale normer og politiske tradisjoner.

Kilder:
http://www.mennesket.net/fordypningsemner/sosiologi-og-sosialantropologi/fordeling-av-goder/politiske-ideologier/
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Konservatisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme

mandag 18. november 2013

JAPAN 1800(50)-1915


Japan hadde i en lang tid, fram til midten av 1800 tallet, vært et isolert land ikke hadde noen form for utenrikspolitikk. En konsekvens av dette var at landet ble liggende langt bak den siviliserte vesten. Men da Japan kom i kontakt med omverdenen viste det seg at de neste 50 årene skulle gi store endringer økonomisk, politisk og sosialt.

På 1800 tallet var ikke Japan særlig imponerende. Det lå langt bak Vesten på mange områder. Landet hadde et føydalsystem som bestod av en liten, mektig overklasse, og en stor bondebefolkning. Japan hadde isolert seg fra omverdenen, og en grunn til dette var at europeere ble sett på som spioner og landsfiender fra 1600-tallet av. Dette førte til at den vestlige verdenen hadde liten mulighet til å påvirke eller kolonisere Japan. Det var heller ingen mulighet for å sende misjonærer til landet fordi kristendommen var blitt forbudt.
Men dette skulle snart endres. Juli, 1853, la amerikanske skip til havn ved Shimoda, en kystby i Japan. Oppgaven var å åpne handelen mellom landene for første gang på 200 år. USA trengte Japan for å gi skip et proviantstopp ved hvaljakt og for å holde en god handel med resten av Asia. Japans myndigheter bestemte seg for å åpne dørene til USA frivillig, framfor å lide konsekvensene som Kina måtte lide for Storbritannia da de nektet å føre handel med britene.

I løpet av et par år hadde Japan godtatt flere kontrakter som åpnet for handel og kommunikasjon med flere vestlige land. Etter en revolusjon i 1868 startet moderniseringen av Japan for fullt. Perioden kalles ofte «The Meiji Resotoration» og den endte i 1912. Japans styrere var svært forsiktig med de vestlige landene, og klarte å ta god nytte av dem i kontrast til andre land som heller ble kolonisert. For å hjelpe moderniseringen å komme i gang hentet de inn europeiske konsulenter, disse ble sendt tilbake til Europa straks de var ferdig med arbeidet de kom for å utrette. Landets infrastruktur og nettverk ble raskt forbedret. Kostnadene for utviklingen var stor, men myndighetene var bestemt for å være forsiktig med å ta opp lån fra andre land. Dette gikk utover bøndene, som ble belastet med høye skatter. Japan tok også nytte av landets unge. De ble sendt til utlandet for å studere og lære hvordan den vestlige industrien fungerte, for å så dra tilbake for å tjene det japanske samfunnet. Med de revolusjonerende endringene Japan gikk gjennom, ble landet en imperialistmakt på samme nivå som mange andre vestlige land.

Mot begynnelsen av 1900 tallet begynner Japan med en ny og aggressiv utenrikspolitikk. Myndighetene bestemmer at for at Japan ikke skal bli et offer for de vestlige landene, måtte Japan utvide sitt område. Dette ledet til kriger med blant annet Korea, Kina og Russland. Krigen med Kina resulterte med at Japan ble Østens første imperialistiske makt. Dette skapte raskt gnisninger med Russland som koloniserte Kina far nord. Krigen som brøt ut mellom Japan og Russland ble sett på som en skandale fra vesten, spesielt da Japan kom ut som seirende. Hvordan kunne et land fra Østen være mektigere enn et fra Vesten? Det japanske imperiet led altså til mye krig og undertrykking mot andre folkeslag. I dag ser vi fortsatt et kjølig syn vendt mot Japan i Sør Korea, hvor befolkningen ble gjort til slaver under koloniseringen. Den østlige stormakten som senere ble USAs rival, ble også ha vært en bakenforliggende grunn til de forferdelige hendelsene under 2. verdenskrig.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Japan#Edo_period_.281603.E2.80.931868.29
http://history.state.gov/milestones/1830-1860/opening-to-japan
http://imperialismen.wikispaces.com/Japansk+kolonisering
http://en.wikipedia.org/wiki/Meiji_Restoration
Mennesker i tid, verden og Norge etter 1750. Cappelen Damm AS, Oslo 2008


torsdag 24. oktober 2013

Samlingen av Tyskland 1815-70

I kjølevannet av Napoleonskrigene samlet seiersherrene seg i Wienkongressen i 1815. Her ble det bestemt at det skulle opprettes et Tysklandsforbund i området rundt de tyske småstatene. Forbundet ble opprettet fordi det skulle være lettere å føre handel innad ved å innføre felles tollregler.

På dette tidspunkt var det ikke muligheter for at forbundet skulle samles til en nasjonalstat. De andre stormaktene hadde ingen interesse for dette og få i befolkningen var påvirket av nasjonalismen og romantikken. Dessuten var Preussen og Østerrike rivaler, og begge hadde store områder i forbundet. Det kan også nevnes at store deler av befolkningen ikke tok del i det tyske felleskap.

Nord i Tyskland forbundet derimot, ble nasjonalisme ført som et resultat av skurringer med Danmark. En felles fiende er det viktigste for å skape felleskap. Etter hvert som opptøyene ble verre, gikk Preussen inn og slo tilbake Danmark. Som et resultat utnevnte Preussen seg selv som leder av forbundet. Bismarck, som statsminister, gjør en utrolig god jobb for å forene Tyskland. Men Østerrike kan ikke bøyes under sin rival, og kort krig går løs. Østerrike taper og forbundet løses opp. Mange stater allieres eller går sammen med Preussen etter dette.


Når vi sammenligner utviklingen av samlingen av Italia og Tyskland finner vi noen tydelige forskjeller og likheter. Innenfor likheter kan vi blant annet se at det skjedde på samme tid i historien. Landområdene til Italia og Tyskland hadde et felleskap til en viss grad; språk, historie og kultur. En annen likhet ser da utgangspunktet til ledelsen for samlingen av statene var mye det samme, å underlegge seg landområder og å få mer makt. Innenfor ulikheter ser vi at det oppsto færre folkeopprør i Tyskland enn i Italia. Nasjonalismen var også mye mindre utbredt i Tyskland enn i Italia, og det var krigsmakten til Preussen som sto mye mer sentralt for å samle Tyskland. 

søndag 13. oktober 2013

En gjennomgripende sosial, teknologisk og økonomisk utviklingsprosess for den industrielle revolusjon i Storbritannia. 


Den industrielle revolusjon begynte i enkelte deler av Storbritannia midt på 1700 tallet. Den er en av de mest betydningsfulle revolusjonene i menneskets historie etter jordbruksrevolusjonen. I dag er ikke bare alt som lever, men også klimaet på jordkloden, blitt påvirket av disse vitenskapelige utviklingene som har gjort livet vårt lettere. Jeg skal nå gjøre rede for de utviklingsprosessene som revolusjonen førte til i Storbritannia innenfor det sosiale, teknologiske og økonomiske.

Det er mange grunner til at revolusjonen startet i England. England er svært beskyttet mot andre land siden de har en overlegen militærmarine, som også beskyttet handelsflåten. Deres gode kysttrafikk, sammen med utviklede veier og et omfattende kanalsystem gir England store geografiske fordeler. Landet har dessuten ikke hatt indre krigføring helt siden 1600 tallet. Den ærefulle revolusjonen på slutten av 1600 tallet har også gitt større mulighet for at immigranter kan slå seg ned og investere i det britiske næringsliv. Også adelen er med å utvikle næringslivet, i England har de liten motstand og investerer penger i nymotens oppfinnelser. Dette fører til britenes indre og ytre marked vokser. En siste ledende grunn til begynnelsen på den industrielle revolusjon er at britene over flere hundrede år utviklet sin kunnskap rundt tekstilproduksjonen.

Det starter i England midt på 1700 tallet med en førindustriell produksjon kalt forlagssystemet. En ny oppfinnelse, Spinning Jenny, økte nå produksjonen betraktelig. Da disse ble tatt i bruk og samlet sammen med en masse arbeidere i en bygning kalt en fabrikk, finner vi starten på den industrielle revolusjon. Store mengder bønder dro nå fra landet og inn til byene for å jobbe på disse fabrikkene. De nye fabrikkene førte til at arbeidere verken eide produksjonsutstyret eller hadde kontroll på sin arbeidsdag. En betraktelig mindre del av Englands befolkning fikk nå oppgaven å dyrke mat til hele folket. Forutsatt at jordbruket ble forbedret, noe det ble. Kontrollert avl av kyrne, nye vekster som mais og potet importert fra Amerika og et nytt samarbeidssystem i jordbruket sørget for å øke matproduksjonen ytterligere. Dette ga mulighet for dannelsen av arbeiderklassen og et større marked for de gjenværende bøndene.

Det oppstår mange nye og viktige framskritt innenfor det teknologiske i Storbritannia under den industrielle revolusjon. To viktige oppfinnelser på denne tiden er Spinning Jenny som 7-doblet spinnekapasiteten, og kort etter: dampmaskinen. Dampmaskinen subsidierte vannkraft og ble straks populær.  Da maskinen fikk økt etterspørsel førte det til en betraktelig økning i jern- og kullproduksjonen. Det økte forbruket var med på å forbedrede og utvikle Storbritannias veier og kanaler.  Dampmaskinen førte også til begynnelsen på storbyer: tidligere måtte fabrikker anlegges der vannkraft var tilgjengelig for å drive maskineriene. Nå derimot, kunne fabrikkene sentreres nært gruver eller ved havnebyene. De teknologiske framskritt og store omveltninger fører til en forferdelig forurensning.

Det er ingen tvil om at den industrielle revolusjon medbrakte en stor endring innenfor det sosiale. Befolkningen økte fra rundt 5 millioner til 9 millioner mennesker, for det meste i byene. Vi opplever også at det dannes en ny samfunnsklasse; arbeiderklassen. For de fleste vil fabrikkarbeidet øke deres levestandard ved bedre lønninger, til tross den lange arbeidsdagen. Likevel kan en ha i bakhodet at familien ikke lenger jobbet samlet på gården, men spredt på fabrikker og i gruver. Det oppstår et stort boligproblem for menneskene som flytter fra landet til storbyene. Hus ble hurtig og dårlig bygget og en bodde trangt. De dårlige arbeidsforhold får utover 1800 tallet kraftige innskjerpinger ved innførelse av lover. En konsekvens av dette er at produksjonen øker etter de bedre forhold.


Sammen med revolusjonen økte landets handel raskt, og overtok snart Nederlands tittel som verdens ledende handelsnasjon. Sammen med de tekniske framskritt, kolonihandel og skipsfart økte landets økonomi betraktelig. Den industrielle revolusjon fører også til en stor blomstring innenfor entreprenørskapet hvor mange etablerere, høy eller middelklasse, oppretter fabrikker. På fabrikkene oppstår det en interessekonflikt mellom fabrikkeierne og arbeiderne som preger europeisk historie de neste århundrene: arbeiderne ønsker høyere lønn og eierne ønsker høyere overskudd til seg selv. 

Kilder: 
Boken "Mennesker i Tid 2 - verden og Norge etter 1750"
Den franske revolusjon i korte trekk.

Årsaker og bakgrunner til revolusjonen gnist:
-          Politisk sett har vi eneveldet som sammen med den selvopptatte Luis 16.
-          Ideologisk sett har vi blomstringen av opplysningstiden og de liberale filosofene.
-          Økonomisk slet Frankrike sterkt grunnet dårlig skatteoppsett og donasjonen til den amerikanske revolusjon
-          Sosialt sett var gapet mellom den 3. standen og 1.+2. standen svært stort. I tillegg fulgte ikke adelen tilbake sine tjenester innenfor det føydale systemet til bøndene.

Revolusjonens forløp og utvikling:
Første fase 1789-1792: Stenderforsamling blir holdt som resultat av skattelegging av adelen. 3. standen krevde at hver mann skulle få en stemme framfor hver stand. Kongen skjeller dem ut og kort etter starter opprøret. Revolusjonen foregår på to måter. Vi har den store skrekken ute på landområdene og utarbeidelsen av menneskerettigheter og en ny grunnlov i Paris.
Krigen mot Østerrike 1792: Politikken Frankrike førte resulterte i krig med Østerrike og dets allierte(Frankrike ville ha større områder og opplysningstankene truet). Lederne av Østerrike og dets allierte ønsket ikke at revolusjonen skulle utbrede seg i resten av Europa og tenkte at krig var bedre enn forsvar. Luis 16. på sin side tenkte at han kunne vinne folket om han erklærte krig mot Østerrike, og dermed ble det åpnet ild! Frankrike som lå bak fienden økonomisk ble drevet tilbake på slagmarken. Østerrike truet det franske folk og ville at de skulle sette inn kongen igjen. Som et resultat av dette ble kongen henrettet for konspirasjon med fienden.
Annen fase 1792-1794: Forsvarerne av revolusjonen, jakobinerne, fikk større og større makt i landet gjennom folket. Revolusjonen skulle dyrkes og måtte spres til resten av Europa. Luis 16. blir henrettet og det blir ropt “krig mot slottene og fred til hyttene”. Republikken blir innført.
Tredje fase 1793-1795: Etter kongens død begynte perioden som gjerne blir kalt terroren/skrekkveldet. Lederen over jakobinerne, Robespierre, henretter flere hundre politiske motstandere. Folk ble fengslet bare ved mistanken på at de ikke støttet revolusjonen. Ironisk sett ble alle rettighetene som var kjempet fram under begynnelsen av revolusjonen tatt bort og terroren rulte. I 1794 gjorde parlamentet opprør mot jakobinerne som nå hadde mistet sin popularitet. Robespierre ble arrestert og henrettet. Etter jakobinerne mast sin plass, ble de utstøtt og jaktet.
Reaksjon – Direktoriet 1795-1799: Terroren bremset bort, fengslene ble tømt og fylt opp med jakobinere og terrorister. En ny regjering på 5 mann ble opprettet, men utrettet ikke mye og fikk senere flertall mot seg. Paris var vanskjøttet og ikke særlig trygt. Samtidig reiser Napoleon opp i den italienske fronten og tar over hele Nord Italia. Denne harde generalen var egentlig akkurat det Frankrike trengte på dette tidspunkt.
Siste fase Napoleons fremgang til makten 1799-1804: Det militære ender opp med mye makt for å kneble terrorveldet. Etter sin populære seier mot Italia ble Napoleon leder for den franske hær. Maktsnøballen rullet videre og vokste seg større. I 1804 utnevnte Napoleon Bonaporte seg selv til keiser!


3. Styring

Frankrike før revolusjonen i 1789
Frankrike etter revolusjonen i 1789
Frankrike under Napoleon
Hvem styrer og hvorfor har disse makt i landet?
Kongen Luis 16. Eneveldet har styrt lenge og er naturlig i denne eraen.

Litt forskjellige ledere dukker opp under revolusjonen. Robespierre ledet under terrorveldet, senere en regjering på 5 mann osv. I utgangspunktet folkevalgt.
Napoleon, erklærte seg selv til keiser ettersom han var en god og populær krigfører.
Hvem har stemmerett?
Ingen/stendene.

Begrenset stemmerett.
Ingen.
Har alle innbyggerne like rettigheter? Hvem har i så fall bedre og verre rettigheter enn andre?
Adelen, de geistlige og kongelige har bedre rettigheter enn arbeider/bondeklassen.
Adelen har mindre rettigheter, også fiender av revolusjon/det motsatte avhengig av tidspunkt.
Alle har like rettigheter.
Hvilke er enevelde, konstitusjonelt monarki og republikker? Hva er forskjellen?
Enevelde.
Republikk/konstitusjonelt monarki til kongen er henrettet.
Enevelde.
Hvem laget lovene i landet? Hvem dømmer de som bryter lovene?
Luis 16.



Domstolen/statsoverhodet.
Napoleon.


Nevn 3 viktige årsaker for den franske revolusjon.
1.       Skillet mellom de rike og de fattige: en utrolig liten del av den franske befolkningen, adelen, levde i enorm rikdom. Adelens rettigheter var også større enn bøndenes. De fikk fritt jakte og fiske på bøndenes jord, samt slapp å betale skatt til staten. Det føydale systemet ble heller ikke gjengitt til bøndene av adelen. Da hoffet og kongen også sentrete seg rundt slottet i Versailles ble skillet bare enda større og vi får på en måte en slags “adelen VS bøndene”.
2.       Økonomien: det er flere grunner til at Frankrike rundt 1780 var så godt som blakk. 7 årskrigen med Stor Britannia var selvfølgelig svært dyr å føre, spesielt sammen med donasjonen til de amerikanske koloniene. En annen grunn vi kan ta med er skatteopplegget i Frankrike som ikke var noe å skryte av og det ble dårlig utført. Dessuten levede kongen og hoffet i absolutt rikdom og hadde latterlig store utgifter.
3.       Sult: Den siste grunnen jeg legger fram er sulten som rumlet over Frankrike før den franske revolusjon. Mange av avlingene hadde dødd, noe som ble årsaken til stigende brødpriser over hele landet. Sammen med all undertrykkingen ble rett og slett det franske folk forbannet på kongen og hoffet.

Forskjeller og ulikheter mellom den amerikanske og den franske revolusjonen
Likheter
Forskjeller
Resultater av opplysningstiden og nedtrykking
Avskaffet monarkiet
Samme tidspunkt
Folket har makten



Skiftende maktoverhode
Voldelig/fredeligere
Endte i Napoleons diktatur



4. Betydningen av den franske revolusjonen: - her må du tenke selv!
-          Verdien av mennesket ble satt lys på. En begynnelse på menneskerettighetene ble også utviklet under den franske revolusjon. Dessuten skulle en også få lov å utvikle sine egne interesser. Dette har medført til en forlenget barndom der man ikke var voksen i en alder av 14. Også kan vi trekke inn religionsfrihet og ytringsfrihet som ble belyst under revolusjonene, staten skulle ikke bestemme folks tro. Revolusjonene har også bidratt til at sensuren har forsvunnet.
Man hadde likhet for loven og liket for skattebetaling. En konge var ikke lenger en mann sendt fra gud. En begynnelse på stemmeretten ble også en viktig spillebrikke for dagens Vesten.

Tankene ble tatt frem i opplysningstiden, de var svært liberale og radikale på dette tidspunkt. Synet ble forandret under revolusjonene, da kom opplysningstankene som skulle bli tatt i bruk i et nytt samfunn.